Farlig kriminalisering

Vi er mange som av og til gir noen kroner til narkomane på gata, selv om vi vet at det er en viss sannsynlighet for at disse pengene går til stoff. I møtet mellom mennesker ønsker altså de fleste av oss ikke å fordømme, men å hjelpe. Nå er det på tide å overføre denne medmenneskeligheten til politikken og avkriminalisere narkotika.

En sommer for noen år tilbake jobbet jeg ved et døgnbemannet boligtilbud for narkomane. Den sommeren gjorde tollvesenet et kjempebeslag av heroin. Politiet jubla og det ble store oppslag i avisene. Samtidig fikk jeg innblikk i historier fra en helt annen side.

Heroinbeslaget hadde nemlig ført til tørke på gata i Oslo. Stoffet ble dermed blandet enda mer ut. Beboerne kunne fortelle om flere skader som følge av ureint stoff og en sterk økning i vold i miljøet. Det gikk selvsagt ikke mange ukene før herointilbudet var tilbake på samme nivå som før.

Dagens narkotikapolitikk er uetisk og mangler kunnskapsmessig belegg. Det dør hundrevis i året av heroinoverdoser og det er ingen løsning i sikte. Likevel er svaret fra alle de etablerte politiske partiene at vi skal ha mer av en forbudspolitikk som ikke har fungert i over 40 år.

Men noe er i emning. I fjor fikk FN overlevert en rapport fra et utvalg som foreslo avkriminalisering og legalisering. Stortingspolitikere har begynt å snakke om avkriminalisering. Og nylig vedtok årsmøtet i St. Hanshaugen SV en historisk uttalelse for avkriminalisering og legalisering av narkotika.
Likevel har sosialbyråd Lisbeth Iversen (Krf) i Bergen nylig iverksatt en kampanje for å ”rydde Nygårdsparken”. Slike tiltak har vi hørt om før. De fungerer ikke. Samtidig går Iversen ut mot sprøyterom, et viktig skadereduserende tiltak. Dette kjenner vi igjen fra debatten i Oslo. Rasjonelle tiltak settes på hyllen på grunn av moralisme.

For rusmiddelmisbrukerne bidrar kriminaliseringa til mer marginalisering i samfunnet. Framtida vil dømme oss hardt for denne politikken, selv om den i dag bare framstår som en helt naturlig forlengelse av forbudslinja. Det finnes alternativer med dokumentert effekt. I Sveits og Portugal har helseskader og nyrekruttering stupt etter å de gikk vekk fra kriminaliseringslinja. I Nederland er forbruket av cannabis under EU-gjennomsnittet.

Vi har alt å tjene på å flytte narkotika fra justisfeltet til helse- og sosialfeltet. Da kan vi begynne å se rusproblemer for det de er: et helse- og samfunnsproblem. Det er slik vi, med stort hell, nå bekjemper tobakk. Det omsettes narkotika for rundt 2 milliarder kroner årlig i Norge. En legalisering av eksempelvis heroin og cannabis vil innebære at vi fjerner en enorm inntektskilde fra internasjonal organisert kriminalitet.

Jeg ønsker meg en narkotikadebatt der vi fordomsfritt kan diskutere de konkrete virkemidlene, og deres etiske og ressursmessige sider. Det rusfrie samfunn er en utopi, men sammen kan vi redusere skadene forbundet med rusmiddelmisbruk.

 

Innlegget sto på trykk i Aftenposten Aften 1. mars.

Vedtaket i St. Hanshaugen SV kan du lese her.

Saken i Aftenposten Aften fra 29. februar kan du lese her.